Hopp til innhold

Peter Freuchen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Freuchen
FødtLorenz Peter Elfred Freuchen
20. feb. 1886[1][2]Rediger på Wikidata
Nykøbing Falster[1]
Død2. sep. 1957[3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Anchorage[1]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, antropolog, skribent, journalist, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleDagmar Freuchen-Gale (1945–1957)
Magda Vang Lauridsen (1924–1944)
BarnPipaluk Freuchen
PartiSocialdemokratiet (–)
NasjonalitetKongeriket Danmark
Medlem avEventyrernes Klub (1938–1957)[5]
dansk motstandsbevegelse[6]
Peter Freuchen på Commons

Lorenz Peter Elfred Freuchen (født 20. februar 1886 i Nykøbing Falster, Danmark, død 2. september 1957 i Alaska, USA) var en dansk journalist, forfatter og oppdagelsesreisend. Sammen med Knud Rasmussen etablerte han en forskningsstasjon i Thule i 1910. I tillegg til sine arktiske ekspedisjoner besøkte Freuchen Sør-Afrika i 1935.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Peter Freuchen ble født i Nykøbing Falster som sønn av den danske jøden Lorentz Benzon Freuchen (1859–1927) og hans hustru Anne Petrine Frederikke Rasmussen (1862–1945).

I 1911 giftet Freuchen seg med Mekupaluk, en inuittkvinne som tok navnet Navarana. Sammen fikk de to barn, sønnen Merkusak og datteren Pipaluk. Gutten var åndssvak og oppholdt seg i flere år på institusjonen Rødbygård. Navarana fulgte Freuchen på noen av hans oppdagelsesreiser. Hun døde i 1921 under en influensaepidemi og ble begravet på Upernaviks gamle kirkegård. Navarana var ikke døpt, og presten nektet derfor å forrette begravelsen. Freuchen forrettet den derfor selv. Senere brukte Knud Rasmussen navnet Navarana til sin kvinnelige hovedrolle i filmen Palos Brudefærd som blev filmet i Øst-Grønland i 1933.

I 1924 giftet Freuchen seg med stumfilm-skuespilleren Magda Vang Lauridsen. Ekteskapet ble oppløst i 1944, og Freuchen giftet seg for tredje gang i 1945 med Dagmar Cohn (f. 1907).

Peter Freuchen med fullskjegg på Enehøje i Nakskov Fjord
Peter Freuchen med hustru Dagmar Cohn

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I en alder av åtte år fikk Peter sin første lille båt som han brukte all sin tid i, mens skolen ikke interesserte ham. Han ble venn med sjømenn i den lokale havna og lyttet til deres historier fra fjerne land. Han studerte medisin på Københavns Universitet i en periode, men følte ikke at legegjerningen var hans sanne kall. Freuchen gjennomførte sin første tur til Grønland i 1906, og deretter deltok han i en rekke ekspedisjoner mellom 1910 og 1924, ofte i selskap med den berømte polarforsker Knud Rasmussen.

Da han kom tilbake til Danmark etter sin første tur til Grønland, skrev han artikler for Kristeligt Dagblad, publiserte en rekke historier i Familiejournalen og tok endelig sin kandidatgrad fra universitetet. Sammen med Knud Rasmussen dro han på foredragsturnéer i Danmark og arbeidet som journalist for Politiken. I 1910 samlet han inn gjenstander for danske museer, og 1913–1920 innehadde han stillingen som guvernør for kolonien i Thule. I disse årene levde han sammen med inuitter og forsøkte å leve som dem. Freuchen var svært negativ overfor den kristne misjon. Han så på de kristne misjonærene som noen som tråkket på inuittfolkets tradisjoner uten å forstå dem. I Freuchens bok Min grønlandske Ungdom (1936) avslørte han at han aldri hadde planlagt å bli arktisk oppdager.

Grønland, Land og Folk fra 1927 var hans første bok. Hans første novelle, Storfanger, ble publisert samme år. I 1929 utkom Nordkaper med påtrykt forbud mot å bli utlånt fra biblioteker. Allerede da den første biblioteksloven kom i 1920, hadde Thit Jensen reist spørsmålet om et vederlag til forfattere for utlån av bøkene der. Det kom det ikke noe ut av, og da Freuchen nå utga sin roman med utlånsforbud, nektet en bokhandler med et leseselskap å etterkomme forbudet. Saken endte i retten, der Freuchen til slutt fikk medhold i dansk høyesterett. Dette vakte stor forargelse blant landets bibliotekarer – ikke minst da Hasselbalchs forlag i 1930 nedla forbud mot utlån av alle sine fremtidige utgivelser helt til 1. april 1932 – med mindre forfatterne mottok en godtgjørelse (forlaget avblåste senere forbudet, da det ikke ga utsikter til økt fortjeneste). Bibliotekenes blad Bogens verden nektet å referere uttalelser fra Freuchen og Thit Jensen: «Vi finder ikke anledning til at forevige disse to impulsive skribenters uovervejede indfald og ubeføjede påstande.» I De danske folkebibliotekers historie fra 1962 refereres kun uttalelser fra motstandere av utlånsforbudet. Atskillige jurister satte seg inn i problemet, men først i 1943 var Rigsdagen innstilt på å vedta forfatteravgift ved utlån. Krigens problemer stilte seg i veien, men i 1946 framsatte undervisningsminister Mads R. Hartling (1885-1960)[7] et forslag om en forfatteravgift som vederlag for utlån: «Et lille lands forfattere er på forhånd handicappet, idet det bogkøbende publikum ikke er så stort, at det kan ydes dem et ønskeligt og rimeligt vederlag for deres arbejde.» I 1947 ble forfatteravgift til 435 danske forfattere utbetalt for første gang – takket være Freuchens kamp.[8]

I 1932 var Freuchen igjen på Grønland. Denne gang var ekspedisjonen betalt av amerikanske Metro-Goldwyn-Mayer filmstudio. Han spilte også en stor rolle i filmen Eskimo (1933) etter eget manuskript, som handlet om en eskimojegers liv og hans familie. I slutten av 1930-årene dro han til Sibir og skrev om sine opplevelser i Sibiriske Eventyr (1939). Alt i 1940 måtte han flykte til Sverige pga sine antityske holdninger, og kom seg derfra til USA. Han bosatte seg i New York City med landsted i Connecticut. Mot slutten av livet utga han to memoarbøker, I al Frimodighed (1954) og Fremdeles frimodig (1955), der sistnevnte ble trukket tilbake av forlaget.[9]

Freuchen døde av et hjertestans i Elmendorf i Alaska 2. september 1957. Hans aske ble spredt utover Dundas-fjellet nær Thule.[10]

Utvalgt bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Grønland, land og folk, 1927 (fagbok)
  • Storfanger, 1927 (roman)
  • Rømningsmand, 1928 (roman)
  • Nordkaper, 1929 – The Sea Tyrant (roman)
  • Ivalu, 1930 – Ivalu, the Eskimo Wife – suomennettu (roman)
  • Flugten til Sydamerika, 1935 (erindringer)
  • Min grønlandske ungdom, 1936 og 1953 – (erindringer)
  • Nuoruuteni Grönlannissa (erindringer)
  • Min anden ungdom, 1937 (erindringer)
  • Sibiriske eventyr, 1939 (erindringer)
  • Diamantdronningen, 1941 (roman)
  • Hvid mand, 1943 – White Man – Valkoinen mies eskimoiden parissa (roman)
  • Eskimofortællinger, 1944 (roman)
  • Solfjeld, 1944 (roman)
  • Larions lov, 1948 – The Law of Larion (roman)
  • Eskimodrengen Ivik, 1949 – Eskimopoika Ivik (roman)
  • Nigger-Dan, 1951 (roman)
  • I al frimodighed 1953 på Westermanns forlag (erindringer)
  • I all uppriktighet", 1954 (erindringer)
  • Vagrant Viking, 1954 (erindringer)
  • Fremdeles frimodig, 1955 (trukket tilbake av Gyldendal og makulert)
  • Fortfarende uppriktig"´, 1956 og 1960 (erindringer)
  • Fangsmænd i Melville-bugten, 1956 – Pyyntimiehiä Melville lahdella (roman)
  • Fra Thule til Rio, 1957 (erindringer)
  • Peter Freuchens bog om de syv have, 1959 (fagbok)
  • Hvalfangerne, 1959 (roman)
  • Adventures in the Arctic, 1960 (erindringer red. Dagmar Freuchen)
  • Det arktiske år, 1961 – Arctic Year (fagbok)
  • Peter Freuchens bog om eskimoerne, 1962 – (fagbok red. Dagmar Freuchen)
  • Erindringer. 1963 – (red. Dagmar Freuchen)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, besøkt 21. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, oppført som Peter Elfred Freuchen, Store norske leksikon-ID Peter_Elfred_Freuchen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 151585, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ adventurersclub.dk, besøkt 25. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Frihedsmuseets modstandsdatabase, modstand.natmus.dk, besøkt 25. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Mads Hartling», gravsted.dk
  8. ^ Per-Olof Johansson: Biblioteksafgift – historisk og i nutid
  9. ^ «Peter Freuchen»
  10. ^ Freuchens gravsted, Uummannaq

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bogen om Peter Freuchen (1958)
  • Dansk forfatterleksikon: Biografier, red. av John Chr. Jørgensen (2001)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Freuchen&oldid=23882168»